Lukten av solkrem

Først ved tapet forstår man verdien. Slik lyder, ironisk nok, det islandske ordtaket. Jeg hater solkrem, men akk så jeg savner den!

My heart was pumping for love!

Då eg køyrde heim frå universitetet i dag, kjende eg på ei sterk lyst medan eg sat i køen. Og då køen løyste seg opp ved Stangeland, vart òg lysten forløyst. Varmen vart set på fullt, Modest Mouse vart fyrt opp på anlegget og sjølvsagt vart vindauget trykka (ikkje rulla) ned. Venstre armkrok vart forsiktig lagt i posisjon, og gliset likna ikkje grisen. Vinden blafra i håret - det var fullbrakt!

For å seia det som det var; venstrearmen - for ikkje å snakka om venstreøyret - vart ganske kaldt etter kvart. Men det vart kompensert med at høgreøyret var heitare enn heitt!

From Stangeland to Vassvik

and every disco I was in

my heart was pumping for love
pumping for love

Geologi på en blåmandag-tanker

Geologiforelesningene er så kjedelige at jeg nesten gleder meg til dem. Det er så spennende å se hvilke tanker som kommer opp i løpet av timen. For om ikke geologi er kjedelig nok i seg selv, hjelper det ikke at foreleseren heter Tania og er tysk, snakker "engelsk", og har bombet powerpointpresentasjonen sin med evige notater. I dag var jeg litt i det filosofiske "hva er meningen med livet"-hjørnet.

- Finnes det kjedeligere fag enn geologi?
- Finnes det vakre tyskere?
- Hvorfor er jeg her og ikke i Vassvik?

- Lavalampe! Kult!
- Hvorfor valgte jeg petroleumsgeologi?

- Øyelokkene kan bli ganske tunge.

- Går jeg nå slipper jeg køen.
- Hvorfor satte jeg meg fremst?

Sunrise at Skogaberget

No er Torstein vorte nasjonalromantisk igjen, så då høver det seg ikkje med riksmål. Lenge har han nemlig ynskt å stå opp tidleg for å bestiga eit lokalt berg og sjå på den flotte soloppgangen. Og i går kveld, etter å ha sjekka yr.no, fann han ut at onsdag 7. januar 2009 var den store dagen! "Sorry Mohamad Osman. Men eg lover å komme i neste kjemitime!"

Hermeteikn eig. Viss ikkje hadde Torstein aldri klart å ro seg i land frå å ha dritet på leggen med den altfor kjente "switching-mellom-3.person-og-1.person-feilen."

Tirsdag 6. januar var det ein forventingsfull og trøtt gut som la seg. Hjernen hans hadde openbart allereie sovna, men det merka han fyrst dagen derpå, då ringjeklokka ringte ein time før den skulle. Truleg vert det mumla nokre sterke gloser, og truleg vert ringjeklokka aldri stilt inn på nytt. Det som iallfall er sikkert, er at Torstein sovna og ikkje sto opp før 08:50. I følgje yr.no skulle sola stå opp 09:25 på Steinfjellet, som var målet Torstein hadde peikt ut. I all hast vert kaffien kverna og trakta, nista laga, sekken pakka og alt det der. Han var ute av huset 09:10, og hadde altfor dårleg tid til å rekkje soloppgangen. Typisk.

Torstein merka altfor godt at det nettopp hadde vore jul i det han prøvte å jogga til fjells. Han merka óg at han var vond i låra etter å ha spilt fotball dagen før. Det kan unekteleg ha vore eit merkelig syn å sjå Torstein kava oppover med liten sekk på ryggen, tusen ting i lommene og jakke, hue og skjerf i hendene. Difor traff han sjølvsagt på kjentfolk frå Sviland, som i tillegg lo av han då han sa at han prøvte å rekkje soloppgangen. Men, han kom seg opp til eit fjell, Skogaberget, i det klokka slo nøyaktig 09:25. Diverre var det forgjeves. Sola sto jo ikkje opp før 09:50! Og då var Torstein kald. Men det var likevel magisk då sola fyrst sto opp!

2008 - et par tilbakeblikk

- Liland nyttårsaften 2008: 'Nytt år, nye muligheter'
- ...
- ...
- ...
- Liland nyttårsaften 2009: 'Nytt år, nye muligheter'

Så får me se ka d blir t.

D har jaffal kommt ud någen feide album dette året og. Disse fortjene oppmerksomhet:
1. Bon Iver - For Emma, Forever Ago
2. Tv on the Radio - Dear Science
3. Sigur Rós - Međ suđ i eyrum viđ spilum endalaust
Pluss Fleet Foxes, Vampire Weekend og Lykke Li og de.

Haikudikt på en smellen-kvellen

Javel! Ke passe vel bedre enn å sitta oppe seint om kvell og skriva crappy haikudikt siste dag av juleferien? Ingenting! Og ke suge merr enn diktå du forhåpentligvis ikkje e i ferd me å lesa? Ingenting! Takk og lov for øvetrøtthet, og flaks at eg og Gerd Elin jaffal hadde d løje når me lagte diktå!

Dagens "inspirert av et veldig kaldt soverom:"
Brun fontene.
Fjeset hans var gulgrønt.
Kjølig kaffe!


Dagens nynorske:
Gul eller grøn
Skeivar' enn Blome-Finn
Syge banan!


Dagens diss:
En hånlig latter.
Hoderisting, grimaser.
Fløte i kaffe!


Dagens mordi:
Cup er cup
Stafett er stafett
Mordi mann!


Dagens nasjonalromantiske:
Herliga London
sa mannen som så Vassvik
i månalyset.


Dagens interne:
Var det svette,
duften under armen?
Lukter solbær!


Dagens Walterhonnør:
Frigjør endorfiner.
Som en hjort lengter etter vann,
må ha Walters mandler!

Mannen som lurte parkeringsvakta

Det var en tidlig novembermorgen. Altfor tidlig. Mannen opplevde øverste form for lykke enda det var aldri så tidlig på morgenen; vekkerklokken ringte ikke. Men høyt at flyve, dybt at falde. Etter 15 minutter med nirvana, kom mannens "wannabe-reddende-engel", også kalt "mor", inn og ødela all harmoni. Mannen ble sittende i saksa; den uslåelige kombinasjonen: For sent ute til forelesning + mor hjemme. Nådeløst satte han seg i bilen og rettet nesen mot universitetet i håp om å rekke 12:15-forelesningen. Men det gikk som det måtte gå, han kom for sent. Mer oppsiktsvekkende var det at parkeringsplassen var shitfull! Motet sank tilsvarende rundene rundt på parkeringsplassen økte. Sand i munnen, stekende sol og sandberg så langt øyet kunne rekke. Mannen trodde ofte at han så en ledig lomme i horisonten, men ettersom han krøp nærmere oasen, så han at det bare var enda en fordømt Mini Cooper-lekebil gjemt mellom de skikkelige bilene. Varmen var uutholdelig. Dehydreringen snart komplett. Skulle han heise det hvite flagget? Aldri! Det var på tide å reise hjem.

Naturens største under

Kaffeosen fyller rommet. Nesten som en sigarett. Den indiske kaffeen lukter minst like sterkt som den smaker. Islandsk musikk strømmer gjennom rommet - et sikkert tegn på at høsten nærmer seg innmarsj, men samtidig et verdig punktum for sommeren. Ute blåser det. Kraftig. Mellom cd-sporene høres det uling. Blant alle trærne begynner et å bli rødt. Sauene er tilbake på myra. Jeg har visst savnet dem. Utsikten blir for grønn uten. Bak sauene, opp på åssiden og til høyre for det røde treet er det kyr. Hva mer kan en stakkars mann ønske seg?

For noen minutter siden brøt noen solstråler gjennom det tykke skylaget og lyste opp deler av åssiden. Samtidig fløy en flokk med fugler forbi. Med andre ord: Det var høy Disney-faktor! Først da så jeg at naturen og Disney-filmer har mange likheter. Den eneste forskjellen er at naturen aldri blir klisjé. Det er naturens største under.

O store Gud, när jag den värld beskådar,

Som du har skapat med ditt allmaktsord,

Hur där din visdom leder livets trådar,

Och alla väsen mättas vid ditt bord.

Då brister själen ut i lovsångsljud:

O store Gud! O store Gud!

Då brister själen ut i lovsångsljud:

O store Gud! O store Gud!